Historien om Herkules fotball
Av Hans Ole Groa
IF Herkules, eller «klubben utafor bruene« som det ofte blir titulert med, ble stiftet i 1920 ved siden av fabrikkbygningen til Skiensfjorden Skofabrikk, med det landskjente varemerket Herkules. Klubben hadde ski, friidrett og fotball på programmet. Fabrikkens disponent Olaf Hepburn Jensen og hans høyre hånd Reidar Nervik gikk i spissen for et av landets første bedriftidrettslag og det var fotball som var mest populært. Spillerne jobbet på skofabrikken og var nærmest profesjonelle.
Økonomiske problemer fantes ikke, og utstyret besørget bedriften. Så opphavet til vår egen klubbsang «Jensen til Nervik«…… kommer altså fra disse karene.
Formelt sett begynte vel historien allerede i 1903, da en liten gutteklubb ved navn, Gjemsø Fotballklubb ble stiftet. De spilte kampene på Tolleskogen.
I 1908 ble fotballklubben Steady stiftet i Gråten, og den fikk tilslutning fra alle områder sør for Klosterfossen, til og med Klosterskogen. De brukte Gråtenmoen som bane, der hvor Tuftebygget ligger i dag og draktene var hvite og røde. Steady rekruterte for øvrig fra små gutteklubber som Ravn Minde, Ørnen og Hauk.
I 1932 gikk Herkules sammen med Steady(som tidligere hadde slått seg sammen med Gråten Ballklubb), og det nye navnet ble IF Gimsøy. Gimsøy hadde for øvrig i flere år Arsenal og Englands landslagskeeper George Swindin som sommertrener.
I 1933 ble Klosterskogen Sportsklubb (KSK) stiftet og dermed ble det to seriøse klubber utafor bruene.
KSK ble for øvrig litt senere (1936) tilsluttet A.I.F.(Arbeidernes Idrettsforbund), og de hadde egen serie.
Så i 1947 ble det besluttet å slå sammen «arbeiderne« fra K.S.K. og «de sigarrøykende fiffene« fra Gimsøy som enkelte yndet å kalle dem, og Herkules ble navnet igjen.
Det ble et sterkt lag og både i 1952 og 56 var Herkules oppe i landsdelserien og møtte hovedserietopper som Ørn, Fredrikstad, Larvik Turn, Fram, Mjøndalen og Moss.
På slutten av 60 tallet skjedde den kanskje viktigste saken i Herkules historie, da forretningsmannen Bernt Johannessen kjøpte baneanleggene på Gimsøy (der Herkules Stormarked ligger i dag) for 1.3 mill. kroner.
Det ga grunnlaget for storsatsingen på vårt nåværende anlegg,
I årene som fulgte og nær sagt frem til i dag har Herkules stort sett ført en tilværelse i 3 og 4 div. med sitt A-lag.
Det nærmeste vi har vært et topplag i `moderne tid` er tilbake til 78 da undertegnede satt på benken i siste og avgjørende kamp om opprykk til nåværende 2 div. Vi trang bare å slå middelhavsfarer Ulefoss i siste kamp. Med 2-0 ledelse og et kvarter igjen så alt greit ut. Men selvmål og et fatalt tilbakespill i sluttminuttene spolerte det hele. Jeg kan skrive under på at det var ikke spesiell god stemning i garderoben etterpå. Vi fikk riktignok en kval. sjanse mot Mandalskameratene, men etter tre kamper, røyk vi med ett mål.
Ungdomsavdelingen i Herkules har alltid tatt grovt for seg av kretsmesterskap og det å slå `Kules` var og er et varemerke for et godt lag. Mange har spurt seg hvorfor Herkules med sin gode ungd.avd. aldri har tatt steget oppover i divisjonene.
Det er ikke lett å forklare, men Herkules har alltid vært en breddeklubb med høy trivselfaktor, tette familiebånd og gode relasjoner til nærmiljøet. Sosiale ferdigheter har alltid stått høyt i kurs, og kanskje er det sånn at vi har hatt det så godt, at potensielle toppspillere heller har blitt værende i klubben, enn å ta steget opp.
Dagens Herkules viser en sunn optimisme, med et nytent lag i 3 div. hallplaner, god bredde, mange talentfulle spillere, bra skolerte trenere, og så skal vi ikke glemme at vi i sesongene 2000-2002 hadde tre spillere innom aldersbestemte landslag!
Hvem blir den neste!